top of page
De 17 første årene av livet, var i et hjem hvor mishandling, rusmisbruk og vold var en del av hverdagen. I tillegg, en tøff skolehverdag med mye mobbing. Jeg følte meg fengslet i en kropp som ikke passet inn i et liv jeg ikke ville leve.
Min hemmelige verden raste sammen, da jeg som 14-åring tok motet til meg og gikk stegene alene ned til barnevernet. Jeg åpnet opp den nedbrutte innsiden og avslørte alvoret. Til stor fortvilelse, fortsatte tilværelsen i rus og vold.
Min siste utvei, førte mine siste tenår til en liten bygd i fjellheimen. Jeg følte meg ødelagt på innsiden og stod side om side med livets store byggeprosjekt og ultimatum: Mitt aller største ønske for livet, var å finne gløden til å leve det. Det motsatte ville bety slutten.
Ropet om hjelp, ble først besvart og tatt på alvor etter et selvmordsforsøk en kald novembernatt i 2017. Det har vært en lang reise, hvor jeg har lært mye om følelser, ikke minst verdien av åpenhet og samhold. Det som en gang var en evigvarende og hensynsløs storm, er i dag hjertevarme og lidenskap for livet.
Jeg har ikke tatt OL-medaljer. Men, jeg står nå her støtt, med en stor glød som lener seg på formidling og handling med forebygging som hjertesak. Til tross for mitt utgangspunkt. Det er min virkelige gullmedalje.
Klikk HER for å se full oversikt over foredragene.
En ustødig start
bottom of page